Vår tilnærming

Hvorfor helhetlig? Fordi du ikke er delt i to.

Søvnen påvirker humøret. Humøret påvirker hva du spiser og om du trener. Treningen påvirker hvordan du sover. Her er tankene bak måten vi jobber på, og hva forskningen faktisk sier.

Utgangspunktet

Hjelpen er delt opp. Mennesker er ikke det.

Trenger du hjelp med kroppen, går du til en personlig trener. Sliter du med søvn, går du til fastlegen. Er det tankene som kverner, får du kanskje en psykolog, etter en ventetid. Hver av dem er flinke i sitt felt, men ingen har ansvar for helheten.

Resultatet kjenner mange igjen: treningsplanen ryker når stresset tar over, og samtalene hjelper lite når du sover fire timer om natten. Delene virker hver for seg på papiret, men ikke i hverdagen.

  • Trenerenser kroppen og programmet
  • Fastlegenser symptomene og prøvesvarene
  • Terapeutenser tankene og følelsene

Vi vil være stedet der trådene samles, slik at endringene du gjør støtter hverandre i stedet for å konkurrere om energien din.

Samspillet

Kropp og sinn er ett system

Det er ikke en metafor. Forskningen viser tydelige sammenhenger mellom det fysiske og det psykiske, i begge retninger. Noen av dem er godt dokumentert, andre er foreløpige. Vi skiller mellom dem.

Og det angår mange. Ifølge Folkehelseinstituttet oppfyller om lag 16–22 prosent av voksne i Norge kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år.1 Langt flere kjenner på plager som stress, uro og dårlig søvn uten å ha en diagnose. Det er ofte der vi kommer inn.

03 · Prinsippene

Seks prinsipper vi bygger alt på

Helhetlig betyr ikke at alt skal gjøres på en gang. Det betyr at vi velger riktig rekkefølge, og at hvert steg gjør det neste lettere.

  1. Rotårsak før symptom

    Lite energi kan handle om søvn, stress, kosthold eller noe helt annet. Vi kartlegger før vi gir råd, så vi jobber med det som faktisk ligger under.

  2. Små endringer som forsterker hverandre

    Bedre søvn gir overskudd til trening. Trening gir bedre søvn. Vi leter etter endringene som setter i gang en positiv spiral, ikke de som krever mest viljestyrke.

  3. Måling framfor magefølelse

    Korte daglige og ukentlige innsjekker viser hvordan energi, stress og søvn utvikler seg over tid. Da ser vi hva som virker, og justerer det som ikke gjør det.

  4. Kontinuitet framfor kampanjer

    Mange starter på nytt hver januar. Varig endring kommer av vaner som tåler en dårlig uke, derfor jobber vi i løp på tolv uker med fast oppfølging.

  5. Fagkunnskap møter egenerfaring

    Vi kombinerer faglig kunnskap med erfaring fra å ha stått i det selv. Det gir både metode og forståelse for hvor tungt det første steget kan være.

  6. Tilgjengelig der du er

    Alt foregår digitalt, så det passer inn i hverdagen uansett hvor i landet du bor. Studier som sammenligner videobasert og fysisk samtalebehandling direkte, finner ingen påvisbar forskjell i effekt.10,11

04 · Faglig fundament

Metoder med dokumentert grunnlag

Vi finner ikke opp hjulet. Samtalene og 12-ukers programmet henter verktøy fra tre etablerte retninger innen psykologien, tilpasset coaching.

ACT

Aksept- og forpliktelsesterapi

Å slutte å kjempe mot tanker og følelser du ikke kan styre, og heller bruke energien på handlinger i tråd med det som er viktig for deg. Derfor starter programmet med aksept og verdier.

KAT

Kognitiv atferdsterapi

Sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger. Konkrete verktøy for å kjenne igjen tankemønstre som holder deg igjen, og for å teste ut nye måter å handle på.

PP

Positiv psykologi

Ikke bare å fjerne det som er vondt, men å bygge det som gir overskudd: styrker, mestring, mening og gode relasjoner.

På den fysiske siden følger vi Helsedirektoratets råd: voksne bør være aktive minst 150–300 minutter i uken med moderat intensitet, eller 75–150 minutter med høy intensitet, i tillegg til styrketrening to eller flere dager i uken.12,13

Ærlig avgrensning

Det vi ikke er

Coaching og veiledning, ikke behandling

MindBody Coaching er for deg som vil bygge overskudd, mestre stress og skape varige vaner. Vi stiller ikke diagnoser og erstatter ikke lege, psykolog eller annen helsehjelp. Har du en alvorlig psykisk lidelse, eller er du usikker på hva du trenger, bør du starte hos fastlegen. Vi kan gjerne være et supplement ved siden av.

Trenger du hjelp nå? Ring Mental Helses hjelpetelefon 116 123, legevakten 116 117, eller 113 ved akutt fare.

Kilder

Det vi bygger påstandene på

  1. Folkehelseinstituttet: Psykiske lidelser hos voksne, Folkehelserapporten. fhi.no
  2. Noetel M. mfl. (2024). Effect of exercise for depression: systematic review and network meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ. pmc.ncbi.nlm.nih.gov
  3. Singh B. mfl. (2023). Effectiveness of physical activity interventions for improving depression, anxiety and distress: an overview of systematic reviews. British Journal of Sports Medicine. bjsm.bmj.com
  4. Li L. mfl. (2016). Insomnia and the risk of depression: a meta-analysis of prospective cohort studies. BMC Psychiatry. pmc.ncbi.nlm.nih.gov
  5. Baglioni C. mfl. (2011). Insomnia as a predictor of depression: a meta-analytic evaluation of longitudinal epidemiological studies. Journal of Affective Disorders. iris.uniroma1.it
  6. Firth J. mfl. (2019). The effects of dietary improvement on symptoms of depression and anxiety: a meta-analysis of randomized controlled trials. Psychosomatic Medicine. doi.org
  7. Jacka F. N. mfl. (2017). A randomised controlled trial of dietary improvement for adults with major depression (SMILES). BMC Medicine. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov
  8. Verdens helseorganisasjon (2018). Guidelines for the management of physical health conditions in adults with severe mental disorders. who.int
  9. Walker E. R. mfl. (2015). Mortality in mental disorders and global disease burden implications. JAMA Psychiatry. jamanetwork.com
  10. Metaanalyse av videobasert og fysisk psykoterapi for depresjon (2022). Telemedicine and e-Health. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov
  11. Metaanalyse av telepsykiatri sammenlignet med fysisk oppfølging (2023). The British Journal of Psychiatry. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov
  12. Helsedirektoratet: Anbefaling om fysisk aktivitet for voksne. helsedirektoratet.no
  13. Bull F. C. mfl. (2020). World Health Organization 2020 guidelines on physical activity and sedentary behaviour. British Journal of Sports Medicine. doi.org

Kjenner du deg igjen i dette?

Se hvordan tilnærmingen blir til konkrete verktøy og oppfølging.